Bygger for livet
På Hamre i Kvinesdal, høyt over dalbunnen, reiser det seg et nytt hus. Det gjenstår fortsatt mye, men for familien Eriksen Aamodt er det allerede hjemme.
Marita Eriksen og Glenn Aamodt, og barna Thea Oline (9 år) og Sofie (3 år) møter oss i byggekaoset en lys høstdag. Dørene mangler, ledningene henger fra taket, og ute står paller med materialer som venter på tur. Likevel er det en lunhet her. Kanskje er det utsikten over dalen. Kanskje er det forventningen som ligger i lufta.
– Vi bygger for resten av livet, sier Marita og smiler. – Dette er stedet vi skal bli gamle. Her skal jentene vokse opp.
Ingen hast
Småbruket de kjøpte i 2021, kom med både utsikt og 60 mål tomt. Men selve huset bar preg av tidens tann. Etter noen runder med grundige vurderinger, landet de på at det beste var å bygge nytt. Familien har ikke satt dato for innflytting, men lokale håndverkere jobber på –og Glenn hjelper til der han kan. – Vi har ingen hast, sier Glenn. – Vi vil at det skal bli akkurat slik vi ser det for oss. Det tar den tiden det tar.
Et hjem å vokse i
I dag bor familien i en leilighet på Åmot, ikke langt fra sentrum. Leiligheten er fin og de trives godt der, men det begynner å bli trangt om plassen. På Hamre får jentene hvert sitt rom å vokse i. Det snakkes allerede om farger og møbler. For minstejenta Sofie har byggeprosessen vart gjennom store deler av livet. Hun er vandt med å ha en pappa som skal «opp på huset» på Hamre for å jobbe.
– Når vi kjører til barnehagen i morgenmørket og ser lys fra huset, så sier hun: «Sjå mamma, der er de og jobber på huset mitt,» forteller Marita. – Det er så fint. Hun har allerede et forhold til stedet, lenge før vi har flyttet inn.
Et økonomisk løft
Marita og Glenn legger ikke skjul på at boligdrømmen er et stort økonomisk løft. Å kjøpe småbruk, rive gammelt, bygge nytt og tenke langsiktig – alt koster. Men de sier det uten uro. Kanskje fordi valgene deres er så grundig gjennomtenkt.
– For oss handler det om prioritering, sier Marita.
– Vi bygger ikke for å spekulere, men for å bo. Det gjør det lettere å ta de store beslutningene.
Leiligheten skal selges når tiden er inne. Men utover det handler det om fornuft og tålmodighet – og en bank som har fulgt dem tett hele veien.
– Banken har virkelig lagt til rette for oss. Det betyr enormt mye når man står midt i et så stort prosjekt, sier Glenn.
– Jeg har alltid vært stolt av og glad i vår flotte lokalbank. Det tror jeg mange i bygda er, legger Marita til.
Småbruksidyll
Marita har hatt hester gjennom hele oppveksten Den ene shetlandsponnien har hun fortsatt. – Varg ble satt ut på lån til en familie i Rogaland da jeg startet på sykepleiestudiet i 2012. Det var et bevisst valg å ikke selge den. I tilfelle jeg selv fikk jenter som ønsket seg en ponni, sier hun.
Sommeren 2025 kom Varg hjem til Kvinesdal og til våren flytter han opp til Hamre. – Da må han selvsagt få seg en venn, smiler Marita.
Dessuten har familien noen kaniner som inntil videre bor i Maritas barndomshjem. De følger også med på flyttelasset. Det gjør selvsagt også puddelen Tuva, familiens bestevenn gjennom snart 10 år.
Om det blir småbruk eller dyrehage der opp på Hamre, er ikke godt å si. Døtrene Thea Oline og Sofie har i alle fall bestemte oppfatninger av hvilke dyr de ønsker seg.
– Kanskje vi kan få noen sauer eller geiter! sier Thea Oline med glimt i øyet.
– Og jeg vil ha marsvin, sier Sofie bestemt.
Med 60 mål tomt er det rom for drømmer i alle varianter. Og på Hamre, mellom stillas og sagflis, vokser drømmene for hver dag som går.
